Bokelskere.no

En hel døsig, mørk og lydløs høstdag, mens skyene hang knugende lavt på himmelen, hadde jeg reist alene, til hest, gjennom et særdeles trist landskap og befant meg omsider, idet kveldens skygger rykket nærmere, innen rekkevidde av det melankolske Huset Usher. Jeg vet ikke hvorfor - men ved første glimt av bygningen ble jeg overveldet av en uutholdelig tung følelse. Jeg sier uutholdelig, for følelsen ble ikke mildnet av dette halvt behagelige som vår bevissthet vanligvis korrigerer selv de mest øde og strenge naturinntrykk med, fordi det er poetisk.