Åpner med:
Det burde være mulig å bygge en pagode av knekkebrød, ikke tenke på noe og ikke høre at det tordner, regner, plasker fra takrennen, skyller rundt huset. Kanskje blir det aldri en pagode, men natten går.
Et eller annet sted trommer det på blikk.
Ustøtt blir det alltid i fjerde etasje. En hånd som skjelver når neste knekkebrød skal stilles på plass, eller en hoste etter at gavlen egentlig allerede står, og alt er styrtet sammen -