Værelset mitt ble et fengsel som jeg ikke kunne slippe fra fordi våren der ute ikke ville vite av meg. Og et slikt rom, et slikt værelse, det kan bli en ren pesthule av å huse et menneskes ensomme kvaler, de tar plass i vegger og tak og i alle tingene, og hilser deg med hån hver gang du kommer inn døren i et slikt rom. Jeg tror aldri jeg har hatet noe så inderlig som det værelset og den sengen. For i den sengen lå alle de vonde tankene fra søvnløse netter, ja, alt vondt blir boende i en slik seng og har hjemme der og er ikke til å drive vekk.