Det finnes en begynnelse, tenker han. Men dette er ikke begynnelsen, det kan ikke være noen begynnelse, ikke for meg. Det eksisterer ingen fremtid, for fremtiden er håp. Og det eksisterer ingen fortid, for fortiden er falsk. Og innimellom et sted, finnes det umulige som kalles øyeblikket, det flyktige og uhåndgripelige som kalles presens, og vi vet jo alle at det er en illusjon, en språklig konstruksjon, så hva har man da igjen?