Bokelskere.no

Leste denne boka nylig. Ville gjerne gjennom denne og En tid for alt, før jeg forsøkte meg på Min kamp bøkene. Det første som slår meg er hva han kan si i Min Kamp som han ikke allerede har berørt i ute av verden og forsåvidt i En tid for alt? Karl O. Knausgård har uten tvil et problemtisk forhold til sin egen identitet, sin historie. Det kanskje nettopp dette han forsøker å bøte på ved å psykoanalysere seg selv gjennom sin egen skrivning? Sjelden har jeg følt et større ubehag enn når jeg leste denne boka. Dette skyldes jo at Knausgårds historie er så allmenngyldig. Oppveksten han beskriver er faretruende ordinær, og det er nettopp derfor så mange kan kjenne seg igjen i hans selvransakelse. Han berører mange ting i ungdomstiden som man som voksen ønsker å legge i en sekk og glemme for resten av livet. Jeg ser på denne boka nettopp som en forberedelse til Min kamp serien, han aktualiserer sin egen historie først ved å gi den form av fiksjonalisert person, Henrik Vankel, deretter tar han skrittet ut og setter seg selv under den samme lupen. etter alle artiklene om Min Kamp i media føler jeg nesten at jeg har lest bøkene allerede.

Jeg kan ikke annet enn å være enig i refleksjonene dine Marius. Det er noen år siden jeg leste «Ute av verden» og «En tid for alt» nå, og det var gode, men som du også sier, ubehagelige bøker. Deler av de sitter fortsatt igjen i meg. (Og spesielt sitatet over var uforskammet godt etter min mening.)

At det var bøker Knausgård måtte skrive for en dag å kunne starte arbeidet med «Min Kamp» synes åpenbar – i alle fall nå i ettertid når vi vet hva som kom.