Hans bror, sa Humboldt, hadde nylig skrevet en dypsindig studie over Schiller. Litteraturen hadde aldri hatt mye å si ham selv. Bøker uten tall foruroliget ham. I teateret hadde han alltid kjedet seg.
Ganske riktig, sa Gauss.
Kunstnere glemte for lett sin oppgave: å vise det som var. Kunstnere anså avvikelser for en styrke, men det oppdiktede forvirret menneskene, stilisering forfalsket verden. Som kulisser som ville skjule at de var av papp, engelske malerier der bakgrunnen flyter ut i oljesaus, romaner som fortaper seg i løgnhistorier fordi forfatteren binder det løse snakket sitt til historiske personers navn.
Avskyelig, sa Gauss.
Viser 1 svar.
Ja huff, ein kan ikkje binda laust snakk til namna til historiske personar!