Når vinden sto fra nordøst, pleide døra til biblioteket å blåse opp. Vinden presset den opp på gløtt, og det hendte flere ganger mens jeg var der og gikk alene mellom hyllene. Jeg husker den helt særegne lyden av vinden gjennom dørsprekken, det ulte og jamret, og jeg glemmer det aldri. Når det blåser, tenker jeg på bøker.
Sist sett
