I årenes løp hadde mange ting samlet seg på Onkelsullikens gulv. Det er så mye en ikke bryr seg med å ta opp og så mange grunner til ikke å ta det opp. Disse gjenstandene lå strødd rundt som øyer, et arkipelag av det unødvendige og det tapte, han skrittet over dem og rundt dem av gammel vane og de gav de daglige vandringene gjennom rommet en viss spenning og samtidig en følelse av det gjentatte og bestående.
Sist sett
