[...] han skiftet ikke synspunkter, det var de som skiftet i ham uten at han merket det. Stepan Arkadjitsj valgte seg hverken retninger eller meninger, men disse retningene og meningene kom til ham av seg selv, på samme måte som han ikke valgte form på hatten eller frakken sin, men bare tok det folk gikk med. Men for ham som levet i et bestemt miljø og hadde behov for en viss tankevirksomhet av det slaget som i almindelighet utvikler seg i moden alder, var det like nødvendig å ha meninger som hatt.