Sitat

Og da forstod jeg at det nettopp var det menneskelige jeg ville bort fra. Ikke andre mennesker i seg selv, men hele den vegetasjonen av føleleser som sovkste fram i megnår jeg stod overfor dem. Det var følelsene som hadde gjort meg så myk og utflytnde, så svak og vek, så blussende ungpikeaktig, det var de som hadde skylden for all elendigheten i livet mitt. Helt fra jeg var liten, da jeg kunne gråte for den minste lille ting, hadde følsonheten stått i veien for meg. Alt det forbannede pratet mitt, hvor jeg aldri helt visste hvor grensene gikk, og derfor lot det flyte ut i alle retninger, alle de forbannede ønskene om å gjøre alle til lags, hvor jeg kunne gå så langt som helst for å bli likt, som om karakteren min var en strikk, alle de forbannede ydmykelsene jeg så villig vekk hadde svelget, alle de hundeaktige unnvikelsene og all den ryggløse smiskingen og spyttslikkingen jeg i så mange år hadde holdt på med, hvor hadde det ført meg?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Tone NorenbergHanneKirsten LundDinaingar hHilde Merete GjessingPiippokattaEllen E. MartolSynnøve H HoelTorill RevheimBeathe SolbergTarjeiMartinePirelliIngvild SJulie StensethHilde VrangsagenAnniken LBeate KristinLars MæhlumHilde H HelsethTanteMamieLilleviAlice NordliMads Leonard HolvikDemeterOda Marie HLena512NorahMartine GulbrandsenSteinar HansenIreneleserBente NogvaMonica  SkybakmoenKristineEvaKaramasov11Kjell F TislevollOdd HebækSverre