Bokelskere.no

Romeo:

Hun kunne lære fakler flammeskinn! Det er som henger hun på nattens kinn lik smykket på en afrikaners øre, for skjønn til bruk, for dyrebar å røre! Hun er mot andre kvinner, vakre nok, en snehvit due i en kråkeflokk. Min grove hånd vil efter dansen ta på hennes, og lykksaliggjøres da. Kan jeg ha elsket før? Syn, sverg på at sann skjønnhet så jeg aldri før i natt!

Første akt, scene 5