Bokelskere.no

Jeg la meg på siden, støttet hodet i hånden og kikket på maurene som passerte i en lang rekke like forbi meg (…) En av dem kløv opp på fingeren min. Jeg holdt ham i den butte bakkroppen og så hvordan beina sprellet.

Maurens eksplosive angst for høyder.

Hva skjedde i det ørlille hodet nå? Følte han en lettelse og glede når han endelig fikk fast grunn under alle føttene sine og kunne jage bortover det harde fjellet?

For en opplevelse for ham, å bli løftet høyt opp i været av dette uforståelige som av og til dukker opp i maurens vei, disse tømmerstokkene av kjøtt og blod, for et sug det må være, for en historie å tenke på. Plutselig svevde jeg kjempehøyt over bakken, vet du, rett til værs! Kunne ikke røre meg. Det klemte meg fast. Hadde jeg bare ikke vært så redd. For plutselig så jeg verden, skjønner du? Ikke bare som fjell og jord og gress og planter, med masse hindringer overalt, nei jeg fikk et slags mystisk overblikk; det strakte seg uendelig langt utover i alle retninger, og så var det helt åpent, du skulle ha sett! Det lar seg ikke beskrive. Det var så svimlende. Og så, like plutselig var jeg på bakken igjen. Jeg løp og løp, i flere minutter, før jeg fikk summet meg. Det lar seg ikke sammenligne med noe. Det er mer enn dere tror her! Det er ikke bare sandkorn og småstein og barnåler og gress og kvister, jord og fjell, det er mer! Vi er ikke alene. Det er andre. Ikke bare biller og snegler og edderkopper og maur. Utover der. Det er liv. Banna bein.

Etter denne opplevelsen blir det noe ruskaktig over det daglige, alt dette mylderet foran tuen, all bæringen av mat fram og tilbake, hele systemet av dronning og arbeidsmaur og soldater fortoner seg meningsløst for ham, så han drar innover skogen og slår seg ned for seg selv, gjør bare det han må, sanker inn litt mat, ellers funderer han på hva det egentlig var han hadde vært med på. Hva han hadde, i et glimt, fått innsikt i. Det han til de andre hadde omtalt som det hellige. For flere fulgte ham. Det ble en hel liten koloni der ute, i skogen, av troende maur. De ventet på å bli hentet. De ventet på en inngripen. De ville bli løftet opp. Se verdens grenser forsvinne.