Bokelskere.no

Håpet er lysegrønt.

"Du støver" ropte fetter Hans. Ole hørte ikke."Han er like så døv som tante Maren", tenkte Hans; "du støver Ole!" ropte han høyere. "Å, omforlatelse!" sa fetter Ole og løftet benene høyt i været for hvert skritt. Ikke for alt i verden ville han genere sin bror; han hadde allerede nok på samvittigheten.

Gikk han kanskje ikke nettopp i dette øyeblikk og tenkte på henne som han visste broren elsket;...