- I Øst
I et ungarsk kollektiv hadde embetsmenn fra Staten sin årlige spørretime. Som første spørsmålsstiller kom kamerat Janos fram:
Før krigen i 1956 var Ungarn selvforsynt med korn, nå sulter vi, hvor er kornet?
Jeg kan ikke svare deg på stående fot, kamerat Janos, svarte embetsmannen, men neste gang skal du få svar.
Før krigen var Ungarn selvforsynt med kjøtt og forbruksvarer, fortsatte Janos, hvor er dette nå?
Til neste år skal du får svaret, sa embetsmannen.
Spørretimen var slutt for dette året.
Neste år kom embetsmannen igjen for å svare på spørsmål i kollektivet.
- Ja, nå er jeg klar til å svare på årets spørsmål, sa embetsmannen.
Ingen spurte, det var så stille, inntil kamerat Jozip reiser seg og spør:
- Hvor er kamerat Janos?
Viser 8 svar.
Dette minner meg om den lille historien "Kappen" av Gogol, anbefales
Takker for alle anbefalinger jeg, Lars Magnus! :)
Uff, skal man le eller gråte?
I galgenhumorens verden kan man nok gjøre begge deler, og gjerne begge deler på en gang... ;)
Absolutt! Jeg bare merket at latteren satte seg litt fast i halsen ... Samtidig er det jo tatt så til de grader på kornet!
Ja, det stemmer. Kan nok gi litt blandede følelser, slike "vitser" som dette. Jeg beundrer de menneskene som har greid å overleve kommunismens mest trykkende og brutale realiteter i historiens løp. Jeg falt for denne for den er som du sier "tatt på kornet" og er absolutt verdt noen refleksjoner også...
Samme her! Denne vitsen har nok blitt "oppfunnet" som ledd i en ren overlevelsesstrategi! Og falt nok sikkert inn under kategorien farlig humor ... ;-)
Hmmm, ja, - antagelig "farlig, forbudt humor"... ;)
Sist sett
