Da min søster ble født, var himmelen full av skyer,
men ikke regn. Trærne var fulle av blader, alle vinder
hadde stilnet. Alt for å beskytte min søster.
Min mor pakket henne inn i et teppe
og sa hun var den yngste. Min far
sang den sangen han siden glemte.
Min far løp fortere enn hester og hjorter
til sykehuset da min søster fikk feberkrampe.
Min far hoppet over tjern og grantrær
med min søster i armene.
Alle trodde at min søster var yngst.
Så kom jeg. Min søster
sto i øyehøyde med meg der jeg lå
i glassenga på barselavdelingen.
Det første ordet jeg sa
var min søsters navn.