Jeg snur meg og får plutselig øye på Elfrid, knappe ti meter bak meg. Jeg fanger blikket hennes og opplever et såre godt øyeblikk. Hun er ikke redd, bare dypt fokusert. Vi ser på hverandre, ingenting annet, det er som hele vår historie og all vår kjærlighet er fanget i dette møtet. Som om vi på et merkelig vis forstår at dette er vår avskjed. At dette er siste gang vi skal få lov til å se hverandre.