Det var 35 grader og ekstrem fuktighet. Eller regn. Når det braker løs, var det så kraftig at det nesten gjorde vondt på kroppen. Perspektivene vred og vendte på seg, som min egen kropp når jeg lå våken og forsøkte å sove om natten. Det jeg trodde var fakta om kvelden, fordampet ofte når sola kom opp, uten å etterlate seg den minste flekk. Sannheten syntes ikke lenger å være en fast størrelse, men noe som fløt rundt, nesten umerkelig, men aldri befant seg på samme sted, som den magnetiske nordpolen. Det var som å ha spindelvev ovee øynene.