Far røsket til seg sykkelen. -Kom igjen; sett deg opp. Det kunne jeg ikke. Han hadde sykkelen. Han oppdaget det. Han ga meg den tilbake. Jeg satte meg opp. Han holdt baki. Han sa ingenting. Jeg tråkket. Vi fortsatte neover hagen. Jeg kjørte fortere. Jeg holdt meg opp; han holdt fremdeles. Jeg så meg tilbake. Han var ikke der. Jeg kælva. Men jeg hadde greid det; jeg hadde syklet et stykke uten hans hjelp. Jeg fikk det til. Jeg trengte ham ikke nå. Jeg ville ikke ha ham der. Forresten så hadde han gått. Inn igjen. - Du greier deg fint nå, sa han. Han var bare lat.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

LadyOfTheBookskaroghMaikenHilde SReidun SvensliKetilMaria Festli EriksenAnne Berit GrønbechLeseaaseToveIngunn SRoger MartinsenalpakkaInger Johanne SæterbakkArcticDwarfsusannaMarius Theodor Yttri FjørtoftUnn BjørklundKristinLibraritas vDolly DuckAlice NordliTine JohnsenIdaKay NilsenConnieMarte OnarheimCarine OlsrødAndreas BokleserGVBård StøreLilleviHarald KErikTonje-Elisabeth StørkersenTillaBjørn SturødOleAnniken BjørnesTatiana Wesserling