Man skulle kanskje tro at i et slikt hus som rommer så mye fortvilelse og angst, oppstår en helt spesiell lukt, en egen lyd, en slags underjordisk strøm fra dypt nede i kjellermurene, som lot seg høre idet man åpnet døren, og slik var det. Til tross for at huset inneholdt de samme ting som alle andre hus, møbler og gardiner, blomster i potter, (store, røde terrakottapotter som tidvis fløy som dødelige prosjektiler gjennom rommene), bilder på veggene, filleyer.