Må samvitsormen gnage sjela di, Så du trur beste venn er full av svik, Og verste svikarar er trugne venner. La ingen søvn slå att ditt vondeauge, Utan det er med desse maredraumar Som skremmer deg med helvets verste djevlar. Du bytting, misfoster, du rotegalte, Du som fekk trælemerket ved din fødsel, Du slavesjel, du son av helvete, Du hån i mot di moders tunge liv, Du ekle avl av dine faderlender, Du ærelause, skammelege…
Margaret ,akt 1, tredje scene