Noen ganger, svært sjelden, men noen få ganger i løpet av et liv, er man til stede, fullstendig til stede, og man vet, der og da, i det samme øyeblikk, at nå er det laget et bumerke i hjertet som aldri kan slipes ned, som aldri vil minke eller forsvinne, og alt som kommer etter vil kjempe om en håpløs kamp mot dette ene øyeblikket av total fullkommenhet. For alle som har opplevd et slikt øyeblikk vet hva det er, for det er evig, det former hele verdensanskuelsen og skaper personen, det ligger bak øynene som et umerkelig filter som filtrerer alt som slippes inn i en endeløs jakt etter å oppleve noe liknende, for dette øyeblikket skaper en sult, det former et kall i kjernen, i ditt aller innerste, og alltid vil du være på jakt, alltid vil du være sulten, for man kan ikke bare slippe det, gå videre og være takknemlig for at man har opplevd fullkommenhet, at man en gang var fullstendig til stede og at alt annet var et annet sted, tilhørte en annen tid, for mennesket er ikke slik, mennesket vil alltid forsøke å kopiere, gjenskape, og akkurat her ligger, for den som kan se seg selv, årsaken til alt, for jakten vil slite deg ut, aldri vil du komme til å oppleve noe slikt igjen, og selv om du aldri vil klare å formulere dette for deg selv, så vet du det like fullt. For dette er begynnelsen på slutten.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Kirsten LundAnniken BjørnesTove Obrestad WøienDolly DuckAnn ChristinRufsetufsaGretheFlillianerIngeborgKristine LouiseGodemineAgnesTone SundlandVibekejunieBerit B LieAnne Berit GrønbechTor Arne Dahlingar hPiippokattaHilde Merete GjessingSolveigVanja SolemdalSynnøve H HoelStig TÅsmund ÅdnøyPär J ThorssonMorten JensenTore HalsaBenteJarmo LarsenFarfalleEli HagelundAndreaKaramasov11Harald AndersenMorten BolstadAnn-ElinToveGro