Men så forsvinner til min forskrekkelse den ene fortanna mi ut av munnen, og i natt mistet jeg en føflekk, den lå igjen på lakenet da jeg stod opp, det blir bare mindre og mindre igjen av meg. Hvor skal dette ende?

Tanna sitter fast øverst på agurken, med blodsmak i munnen stirrer jeg perpleks på dette som ser ut som et våpen til å drepe sel med. Jeg løsner tanna og prøver å putte den inn der den en gang har vokst ut, men den passer ikke lenger, det er som om den har fått smaken av storbyen og ikke kan dra tilbake til hjembygda: "Dette stedet er blitt for lite for meg."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

PilarisKjerstiIngeborg GMargrethe  HaugensveinTerje MathisenTove Obrestad WøienTor Arne Dahlingar hmarvikkisHarald KEivind  VaksvikLene MThereseSynnøve H HoelHanne MidtsundTatiana WesserlingMorten JensenMathildeAmanda AsiljehusmorGladleserSiv RønstadJulie StensethHanneAvaGunillaPiippokattaKirsten LundEdvard Granum DillnerPerSpelemannBjørg Marit TinholtCamillamay britt FagertveitThomas Røst StenerudHilde Merete GjessingLilleviBerit REster SKristine LouiseKristin Holvik