Men så forsvinner til min forskrekkelse den ene fortanna mi ut av munnen, og i natt mistet jeg en føflekk, den lå igjen på lakenet da jeg stod opp, det blir bare mindre og mindre igjen av meg. Hvor skal dette ende?

Tanna sitter fast øverst på agurken, med blodsmak i munnen stirrer jeg perpleks på dette som ser ut som et våpen til å drepe sel med. Jeg løsner tanna og prøver å putte den inn der den en gang har vokst ut, men den passer ikke lenger, det er som om den har fått smaken av storbyen og ikke kan dra tilbake til hjembygda: "Dette stedet er blitt for lite for meg."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

HeidiBjørn SturødAre SkårDolly DuckmgeTheaKaren PatriciaCarine OlsrødTuridmajaSolIvar SandTjommiEileen BørresenIngeborg GritaolineTone SundlandBjørg  FrøysaaKirsten LundEgil StangelandsomniferumBeathe SolbergAmanda AIreneleserMarianne  SkageGrete AastorpHanneTine VictoriaLailaAnniken RøilMonoiskTove Obrestad WøienAneLisbeth Marie UvaagTatiana WesserlingJBRandiAnne-Stine Ruud HusevågNina SolåsRufsetufsaPer Åge Serigstad