Bokelskere.no

…føltes det som om alt var innen rekkevidde for meg, at jeg befant meg like i nærheten av noe viktig, som jeg kunne nå dersom jeg bare strakte meg. Det var vagt, ingenting å bygge noe på, men like forbannet visste jeg at det var noe der. I tåken, i granskogens mørke, i dråpene av dugg på barnålene. I hvalene som svømte i havet, i hjertet som slo i brystet. Tåke, hjerte, blod, trær. Hvorfor var det så dragende? Hva var det som lokket meg med slik kraft? Som fylte meg med et sånt enormt begjær? Tåke, hjerte, blod, trær. Å, kunne jeg bare klare å skrive om det, nei, ikke skrive om det, men få skriften til å være der, da skulle jeg være lykkelig, Da skulle jeg kunne slå meg til ro.