De hadde en gammel rovfugl oppe i kavalerfløyen.Han satt alltid i peiskroken og passet på at bålet ikke sluknet.Lurvet og grå var han. Det lille hodet med det store nebbet og de sluknende øynene lutet bedrøvet på den lange,tynne halsen som stakk opp av en tykk pelskrave. For denne rovfuglen gikk med pels både vinter og sommer.