Det var aldri noen som trodde et ord av hva en politiker sa, selv om de gjorde alt hva de kunne for at det skulle se ut som de snakket sant. (Det var faktisk derfor alle skjønte at de løy). Men alle hadde full tillit til Rasjid, for han innrømmet alltid at alt han fortalte, var usant fra ende til annen og noe han diktet opp i sitt eget hode.