En gang fulgte han etter Juliet da hun gikk langs et bekkefar i en grøft ved siden av ståltrådgjerdet langs jernebanelinjen, en ensom, lokkende skikkelse, ikke mer selvbevisst enn en katt, som likevel beveger seg bevisst og stanser for å studere noe - hva da? (Blå sikoriblomster? Noe som umulig kan leve, men som flyter i det stinkende brakkvannet? Eller er det sitt eget speilbilde hun stirrer på, uten å kjenne det igjen?) Royall kan sverge at han ser skygge-Juliet sveve like bak søsteren.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Lars Mæhlumella76Anne-Stine Ruud HusevågFride LindsethBerit B LieToveIngunn SMorten MüllerFrode TangenKirsten LundRisRosOgKlagingPiippokattaJarmo LarsenTove Obrestad WøienTanteMamieReadninggirl30DemeterLeseberta_23Tone HCathrine PedersenIreneleserStig TVannflaskeJoannEivind  VaksvikTorill RevheimAlice NordliAstrid Terese Bjorland SkjeggerudRonnyBjørg Marit TinholtKarin BergStine AskeMathildeTurid KjendlieChristofferBritt ElinMorten BolstadTrygve JakobsenIngunnJLaila