Jeg husket hvordan det var da jeg var liten og drømte om såpebobler som ikke ble borte. Selv om jeg utmerket godt visste at de skimrende såpeboblene som jeg blåste ut gjennom røret, var dømt til å gå i stykker, så gråt jeg like hjerteskjærende hver gang det skjedde. Jeg lærte aldri. Skuffelsen var så stor at jeg måtte slutte å blåse såpebobler.