”Jeg må bli kvitt ham,” tenkte han, og måtte neste le. ”Ja, ikke på den måten altså,” la han til, enda en gang, og nå måtte han virkelig le. Han lo så han ikke greide å stanse, og begynte å hoste. Han lo og hostet og innimellom latteranfallene og hostingen tenkte han: ”Det der kaller jeg morbid humor,” og idet han tenkte det, så braket latterhikstene løs igjen så han gikk tvekroket rundt i sin egen leilighet, fra rom til rom, i pysjamas, med slåbrok over.