Men endelig blir klokka fire, det er nons leite, og nå er det ikke noe fellesbord, nei, nå er hver kar gjest hos si eia matkiste. Og denne kistematstimen er noe for seg sjøl. Det er ikke bare å ta opp brød og smør og kline på og ete, nei, det blir som å reise av sted på et lite besøk til sine egne - langt, langt der sør.