En kommandør Juell fra Norge, i mine yngre dager oppsynssjef på Lofoten, kom her ned, og en kveld klaget han over at han led så av engledelirium.
"Av hva?" spør jeg.
"Av engledelirium. Jeg ser engler over alt. På reisen nedover har jeg stanset i en mengde byer og travet i galleriene, og over alt har malerne fylt veggene med engler. Verst er Rubens. Hans himmelbarn har bollekinner og små bakdeler, så fete og smilende at en får lyst til å gi dem et klask, og ikke før er jeg i seng og prøver å få en blund, så begynner de å fly hit og dit over hodet mitt. De summer som en myggesverm, de setter seg på nesa, jeg slår etter dem og banner, men hva hjelper det, kvitt dem blir jeg ikke og sove får jeg ikke. Det må da kalles et delirium."