Bokelskere.no

Van Veeteren ringte Ulrike Fremdli på jobben, fikk greie på at hun sluttet ved lunsjtider, og foreslo en biltur ut til sjøen. De hadde ikke sett den på en stund. Hun aksepterte på stående fot; han hørte på stemmen hennes at hun var både overrasket og glad, og han minnet seg selv på at han elsket henne.

Deretter minnet han henne også på det.

De levende må ta seg av hverandre, tenkte han. Det verste er å dø uten å ha levd.