Han (onkel Wiktor) holdt opp konvolutten brevet hadde vært i, og det var så vidt Harry greide å la være å sprute i latter. Det var ikke en flekk av den som ikke var dekket av frimerker, unntatt et par kvadratcentimeter på midten. Der hadde fru Wiltersen greid å klore ned Dumlingenes adresse med bitteliten skrift.