Også over fjellet til Krabvåg hadde nysola nådd.
I to dager hadde den ligget der, og nå gled den lenger og lenger nedover liene. Snart strøk den bjerkesnar, som stakk fram av snøen, snart samlet den seg i sterk glød på de bratte bergveggene over kløftene, hvor mørket tryktes sammen, og så spredte den seg lysende, glitrende, alltid vekslende over hvite, skogbare bakker.
Men helt ned til Krabvåg ville den først nå i morgen. Og folkene gjorde seg rede til å ta imot den. Lefser ble smurt, fattigmannsbakkels og goro stod nybakt på kjøkkenbenken, og ute i torvsvala ble einer hakket til å strø over de hvitskurte gulvene. Festlig må det være i huset når nysola kommer inn -.