Men heldigvis, svalgangen i klosteret heldt stand. Han rusla rundt der med hendene på ryggen, støtta seg til ei søyle og vart ståande lenge og studere forma på svalereira som klorte seg fast oppe i kvelvspennet. Snakk om byggmeistrar... Staden og stunda stod for han som heilt perfekte for eit siste teppefall.