"Kristendommen kom i grunnen først i det nittende århundre
inn i Norge,
kom med HAUGE, og nu er den der"
skrev Georg Brandes i et brev til Bjørnson i 1880.
Det nye som kom med Hauge var en folkelig vekkelsesbevegelse
som vårt folk aldri tidligere hadde opplevd.
Hauge vekket en liten del av folket til personlig kristendom
og vekket derved også slumrende krefter på andre områder.
Den bevegelse han utløste, fikk betydning for det økonomiske og
sosiale liv og for den politiske bondereisning. Men først og fremst
er det kirkelivet . . .
Hauge-vekkelsen innleder den konventikkel (privatmøte)- og
møtekristendom som ble det 19. århundres karakteristiske
kristendomsform i Norge.
Fra 1796 til 1804 reiste han som forkynner og skrev i denne
tid en mengde religiøse skrifter og organiserte samtidig en rekke
økonomiske foretagender. I 1804 ble han fengslet. Til 1809 satt
han i strengt fengsel; derpå ble han holdt fengslet i mildere former
til 1811. I 1813 falt det dom i hans sak. Han appellerte dommen,
og i 1814 falt den endelige dom. I de siste 10 leveår 1814-24
var han bosatt i Aker og drev ikke lenger reisevirksomhet.