Han kunne høre klokkene som varslet at verftsportene stengte og arbeidet begynte. Han fulgte strømmen av menn som gled inn portene. De gikk mot garderobene og stemplingsurene: 06.27, alltid det samme klokkeslettet, han sto på gulvet i verftshallen halv syv, ikke ett minutt før, ikke ett minutt senere. Det var ikke så mye nøyaktighet som det var en demonstrasjon, han arbeidet ikke mer enn nødvendig, ikke mer, ikke mindre. Halv syv sto han på plassen sin ved motorene. Han reparerte og bygget båtmotorer, Sto på gulvet og sveiset, skrudde og slipte, hamret og filte, grovarbeid og finarbeid, grove hender og fine fingre, han hadde arbeidshender.