U-land ville bli I-land. Tiden for den rettferdige handelen. Det ville bli umulig å vurdere hvor lenge lettmelken var holdbar, hvor lang tid pizzaen hadde vært i ovnen. Bilen du satte deg i kunne komme til å eksplodere idet du plasserte nøklene i tenningen for å kjøre tvers gjennom byen til kjæresten din. Bensinen kom til å antennes av gnisten fra bilstereoens kortslutning, via myriader av omveier og ledninger ville den ene tusenårsgnisten bane seg vei inn i bensintanken, antenne drivstoffet og eksplodere ut av tanken, inn gjennom dashbordet, antenne kroppen din, ansiktet ditt ville smelte bort, du ville bli stekt i ditt eget fett i skaitrekket. Det var slik de snakket, sånn de skrev. Og hjemme i Norge hadde de største avisene allerede trykket en hel høyreside hvor statsministeren bedyret at alle forholdsregler var tatt og at det ikke var noen som helst grunn til panikk, hvis vi bare forholdt oss rolige. Hva vi skulle gjøre, vi som var livredde for statsministeren, sto det ingenting om.