Jeg hadde med meg to buketter, tulipaner og hvite trompetliljer, var mange som likte dem, fikk dem til å tenke på et eller annet, jeg vet ikke hva, men de pleide å si det når jeg kom inn på rommene med blomstene, når jeg hjalp pasientene med å sette dem i en vase, det var fine blomster, sa de, og så minnene, alltid minnene, mentale fotoalbum det tok år å gå gjennom. Fru Helgesen skulle ha blomster de siste dagene. Dagene var talte for fru Helgesen. Noen hadde ført regnskap og kommet frem til at nok fikk være nok.