Da jeg hadde lagt meg den kvelden fant jeg opp et spesielt sluk som skulle være under hver eneste pute i New York og munne ut i reservoaret. Så når folk gråt seg i søvn ville alle tårene havne på samme sted, og neste morgen kunne værmannen melde om nivået i tårereservoaret hadde steget eller sunket, og da visste man om New York hadde tunge støvler eller ikke. Og når det hendte noe virkelig ille - et atombombe angrep, eller iallfall kjemiske våpen - ville det ule i en ekstremt høy sirene for at folk skulle dra til Central Park og legge sandsekker rundt reservoaret.