Bokelskere.no

Veien gikk inn i fjordbunnen og derfra opp i fjellet. Det bar i krok og i krik opp gjennom skardet, sommeren overalt omkring, heiblå glede over verden helt ut mot havbrynet. Det glimtet i sølvhvite fuglebringer i strandkanten og i de små fjellblomstene langsmed stien, i mosen og steinene, dogga eimet bort, det tok til å stige røyk fra gårdene, smørblomster på jordene, søyer med lam. Islandsk vårmorgen, nettopp en slik høyeste salighet som gutten hadde opplevd før i drømmer fulle av håp i dødens vinternetter. Midt i denne salighet skortet det mye på at han nød den i fulle drag. Han var vettskremt.