Samtaler hadde aldri fristet eller tiltalt henne. I samtalen tvinges tanken uavbrutt til uberegnelige avvik og finter, den blir forvridd og forvansket for å være til behag eller forargelse, den blir lømmelaktig troløs. Den ensomme tanke, derimot, er suveren, den holder seg i kroppen og viker ikke for noe. Selv når man bestrider sine egne tanker blir man hel. Hun ville være i fred med sine tanker. Men egentlig var hun ikke spesielt oppsatt på å tenke heller. Tanker etser.