Det er ikke vanskelig å snakke om døden. Vi snakker om døden hele tiden. Vi snakker om hagen og naboene, døden er der. Vi snakker om foreldrene og barna våre, døden er der og vi kan ikke la være å glemme og snakke om alt det gode som har vært, og døden var der allerede den gangen og uansett hva vi snakker om, så er døden der i hvert eneste ord og i hvert pust og i den minste bestanddel av det som er oss, og vi kan ikke engang snakke om insekter og sko uten at vi begge blir spill levende. Endelig blir verden gjenskapt i all sin opprinnelige skjønnhet. Hun skal dø og verden kommer til live: den springer ut som en fargesterk blomst der rett foran øynene våre.