Nå lever vi uten nåtid og fremtid. Vi trodde hele tiden at Kunta skulle komme tilbake, men han kom ikke. De døde kommer nå tilbake til oss bare i drømmer. Vi har ingenting. Vi har hverken hus eller gate, hverken by eller fedreland.
Den mette og likeglade verden har latt oss i stikken, og både byen og vi er blitt forvandlet til evige skygger av fortid og fremtid. Våre sjeler roper om ulykken som nærmer seg, men verden hører ikke, fordi den ubarmhjertig har forvandlet oss til skygger.