Men i allfall så så jeg for meg alle de derre småungene som drev og lekte seg i rugåkeren og sånn. Tusenvis av småkryp, og ingen voksne i nærheten, bare meg. Og jeg står på kanten av et fordømmade stup. Min oppgave er å hindre alle fra å styrte utfor stupet - jeg mener når de flyr uten å se seg for så må jeg komme styrtende og fakke dem. Det er alt jeg har å gjøre dagen lang. Jeg er den som stopper dem i åkeren. Eller på jordet. Du skjønner kanskje ikke, men det er bare tull det jeg bryr meg mest om, såntno altså. Jeg vet det er tøv og tull. (oversatt av Åke Fen, 1952)