Etter å ha fullført en hyllest til hjembyen Tartu, spør Elias om jeg tror at Tibet noen gang vil bli fritt. Det anser jeg for utelukket, og for sikkerhets skyld lader jeg kanonen med alle de vanlige argumentene - at tibetanerne er få og han-kineserne mange, at tibetanerne mangler internasjonal støtte og at Kina er blitt en global stormakt og mye, mye mer.
Men da svarer Elias: - Hadde du på 80-tallet spurt meg om Estland noen gang ville bli fritt, ville jeg ha ledd. ALLE ville ha ledd. 1,5 millioner mot det mektige Sovjetunionen, mer enn 200 millioner sovjetborgere ! Tanken var umulig. Før faren min døde i 1988, tok han meg i hånden og sa " Det blir godt å dø. Livet i Sovjetunionen er ikke verd å leve". Men tre år senere i august 1991, var vi frie ! Han reiser seg i soveposen og tilføyer : - Der ser du. Det umulige kan skje.
Sist sett
