Bokelskere.no

Lyset etter regn er det vakreste lys som finnes. Det har en matthet ved seg, det er mildt, likevel kaldt, som en mors hånd der den stryker over pannen som bøyes mot henne, hun smiler og hvisker navnet hans, et kjærtegn som nesten ikke er til å bære. Selv om han nettopp har fått vite at hun er på bedringens vei, henger redselen for at hun skal forsvinne for ham fortsatt i, det er derfor han lar seg bevege, og det er det hun forstår når hun forsiktig stryker ham gjennom håret, at hun er den sterke, at hun er den som skinner.