Bokelskere.no

Jeg hører denne setningen, og det jeg hører, er fulgt av en sekundlang, men entydig og umiddelbar kroppslig fornemmelse - en forbauselse, forutanelse, gåsehud. Der er det som er sagt, ja. Informasjon, påstand, synspunkt eller spørsmål, noen ord etter hverandre, punktum på slutten eller spørsmålstegn eller tankestrek - men også noe helt annet, en dobbelt bunn, en henvisning til noe jeg ikke kan forstå, bare ane. Noen sier dette og sier egentlig noe annet og under dette noe tredje som vedkommende selv egentlig slett ikke vet noe om, og dette passerer over meg, og i aller siste øyeblikk holder jeg det fast. Jeg oppbevarer det, gjemmer det. Nærmest lengsel; å finne den ene historien der en figur kan si denne setningen til en annen figur, og knyttet til dette en fiksering av følelsen, og knyttet til den kanskje en erkjennelse. Ingen oppløsning, men en tilnærmelse. Tingene vi har gjort og tenkt for flere år siden, og som plutselig, som i en langt uttrukket lydbølge og helt uventet påviser et resultat, om det er aldri så uanselig: Det er et resultat.