Bokelskere.no

-Ingen hater Romsås mer enn Arne Myrdal, sa jeg.
-Næsh, sa han.
-Josh, sa jeg.
-Næsh, sa han, og jeg visste at jeg hadde tapt diskusjonen, for "næsh" er et mye sterkere argument enn "josh".
-Hvem da?
-Erru dum, eller? Carl. I. hagen, så klart, svarte han.
For det her var på den tiden hvor Carl I. Hagen nettopp hadde funnet greia si som politiker. Før det hadde han prøvd ut flere forskjellige syndebukker.
Han hata alenemødre fordi de fikk for mye hjelp, og dessuten var det dumt av dem å bli skilt i utgangspunktet.
Han hata nordlendinger som kom ned hit og var for nordnorske.
Han hata narkiser og ville sende dem med enveisbillett til Svalbard.
Han hata samer som var samiske, trygda som fikk trygd, og hver eneste gresstust i sentrum som ikke var asfalter til parkeringsplass.
Alle disse og flere ting prøvde Carl I. hagen ut først.
Men så kom Mustafa-brevet. Et triks som kunne vært tatt rett ut av boka til Donald Trump.