Bokelskere.no

Til forskjell fra den gamle identifiserer ikke den nye progressive en forandring som et fremskritt ut fra hva forandringen innebærer, men bare ut fra dens karakter av å være ny. Han lever kort sagt i en slags permanent epifani, ganske så hegeliansk i all sin dårskap, der alt som dukker opp av nytt, er av det gode ene og alene fordi det dukker opp. Dermed vil det altså være like reaksjonært å motsette seg stringtrusen som det islamske sløret, reality-seriene på TV som prekenene til Tariq Ramadan. Alt som oppstår, er godt.