Sikker kunnskap i språk og historie var nødvendig, men aldri til- strekkelig, slik en mekanisk innhenting av fakta heller ikke utgjør en adekvat metode for å forstå hva en forfatter som f.eks. Dante dreier seg om. Hovedkravet til den formen for filologisk forståelse Auer- bach og hans forgjengere snakket om og forsøkte å praktisere, var å gå inn i en skreven tekst på en forståelsesfull og subjektiv måte ved å se den fra den tidens og forfatterens perspektiv (eingefüllen). Filologi, slik den ble brukt på Weltliteratur, innebar en dypt humanistisk ånd utstyrt med generøsitet og, om jeg må få si det, gjestfrihet, snarere enn fremmedgjøring og fiendtlighet mot en annen tid og kultur. På den måten gjør fortolkerens hode plass til en fremmed Annen. Og denne kreative måten å gi plass for verk som ellers er fremmedartede og fjerne, er det viktigste aspektet ved fortolkerens filologiske oppgave.